[ENØK I NORGE]
.
[ENØKGUIDEN]
[Isolering og tetting]
.
.
.
.[INNHOLD] [INNHOLD]
[ETTERISOLERING]
 
Har du et eldre hus, er etterisolering effektivt

Hus bygget før 1960 er ofte dårlig isolerte. Ja, selv nyere hus viser seg ofte å være langt fra så tette eller godt isolerte som en skulle tro. Det kan derfor ofte lønne seg å etterisolere huset.

La oss ta én ting om gangen:
Tak uten loft. Smelter snøen på taket ditt? Danner det seg istapper på takrennen? Da er taket sannsynligvis for dårlig isolert. Varmen fra huset stiger mot taket, siver ut og smelter snøen. Isolasjonstykkelsen i taket bør være minst 30 cm.

[ILLUSTRASJON]

 
 

Tak mot kaldt loft. Dette er den vanligste takkonstruksjonen, og isolasjonen ligger i loftsgulvet. Etterisolering kan ofte skje ved at det blåses inn isolasjon i loftsgulvet. Der det ikke er lagt loftsgulv, er det enklest å legge ut isoleringsmatter.

Gulv. Er huset gulvkaldt, til tross for at temperaturen i rommet er tilfredsstillende? I dag er det vanlig med 20 cm isolasjon mot kald kjeller og minst 30 cm mot det fri, kryperom og lignende. Ofte kan isolasjon blåses inn i gulvet; også i eldre hus med leire eller sagflis som isolasjonsmateriale.

Yttervegger. I nye boliger er 20 cm isolasjon standard. Mange eldre hus har bare 10 cm eller mindre.

Bindingsverksvegger (vanlige i perioden 1930-50) kan etterisoleres ved innblåsing – noe som er meget lønnsomt. For hus med tømmer- eller reisverksvegger, bør etterisoleringen kombineres med ny fasadekledning. Dette er ganske dyrt og bør gjennomføres når fasaden likevel skal fornyes. Alternativet kan være å isolere veggene innenfra.

Det kan også trekke kaldt langs husets rand- soner – dvs. i overgangen mellom gulv og vegg. Etterisolering vil ofte ha god effekt. Det vil her kunne være nødvendig å kontakte fagfolk.
 

.
 
.
.
[TILBAKE TIL ENØK I NORGE][TIL TOPPEN]