I løpet av et år mottar en enebolig i Sør-Norge solenergimengder på 60.000-70.000 kWh (kilowattimer) på den sydvendte siden. Dette er ca. tre ganger mer enn årsforbruket i en enebolig.

Alle hus nyter godt av passiv solvarme. Enkelte arkitekter og boligutbyggere er mer bevisste på å utnytte solvarmen. Ved å gi huset en spesiell form, og ved å bruke spesielle materialer.

Enklest utnytter du solvarmen med en solvegg. En yttervegg i et tungt og mørkt materiale – som stein eller betong – vil absorbere store mengder varme i løpet av en soldag. Varmen transport-eres langsomt gjennom veggen slik at du får en varmestrøm inn i rommet også etter at solen har gått ned.

Store syd- og vestvendte vindusflater og glass-tilbygg gir også gode varmetilskudd. Men ettersom varmen transporteres raskt gjennom glass, får du ikke utnyttet solvarmen etter at solen er gått ned.

Den største energigevinsten oppnår du dersom du kombinerer disse to metodene ved å bygge et glasstilbygg som er adskilt fra resten av bygningen med en godt isolert vegg. I løpet av dagen varmes luften opp i glasstilbygget. En del av varmen distribueres til resten av huset. En del absorberes av den isolerte veggen som lagrer varmen. Om natten avgis varmen til resten av huset, samtidig som veggen isolerer mot kald luft.

Ligger forholdene til rette for det, kan du også bygge inn balkongen din med glass. Invester-ingskostnadene til et glasshus er høye, og inn -sparingen i energiutgiftene er ikke store nok til å forsvare byggekostnadene. Bruksverdi og trivselsfaktor ved å kunne benytte "solrommet" må derfor tas med i regnestykket. Kanskje er du en ivrig hobbygartner? Både glassbygg og "innglassede" balkonger blir energisluk dersom du varmer dem opp "kunstig".

Også utnyttelse av dagslyset til innvendig belysning vil kunne redusere energikostnadene dine. Med riktig orienterte vinduer, god romutforming og automatisk lyskontroll kan behovet for elektrisk belysning reduseres sterkt – helt opp mot 75 prosent.