Det er ikke vanskelig å skjønne at vi bruker mer vann – og dermed mer energi – når vi bevilger oss et karbad enn når vi tar en "sparedusj". Men hvor stor er egentlig forskjellen?

Dusjer du i 10 minutter med en sparedusj som bruker 10 liter i minuttet, koster det deg ca. to kroner med en elektrisitetspris på 50 øre per kilowattime (kWh). Et karbad med en vannmengde på 200 liter er omtrent dobbelt så dyrt. Tilhører du dem som i tillegg betaler for vann og avløp etter målt forbruk, kan du plusse på kostnaden med ytterligere 60-70 prosent. I enkelte kommuner er vann- og kloakkavgiften så høy at et karbad (eller en dusj med gammelt dusjhode) koster rundt en tier. På årsbasis blir dette store beløp for en familie.

Du kan også spare mye på varmtvannsforbruket ved å benytte termostatarmaturer. Disse stiller du inn på den temperaturen du ønsker. Dermed holdes temperaturen konstant, og du bruker ikke mer varmtvann enn nødvendig.

Ved å bruke termostatarmaturer sparer du også det varmtvannet som ellers går med mens du skrur på kranene for å føle deg frem til den riktige temperaturen før du begynner å dusje. Dessuten blir dusjkomforten bedre når vi slipper temperaturvariasjoner i dusjvannet.

Hvis du går tomt for varmtvann fordi du har for liten varmtvannsbereder, kan det ofte være nok å skifte til sparedusjhode, sette sparedyse på vannkranen eller tette vannlekkasjer i stedet for å bytte til en større bereder. Her er det penger å tjene både på kort og lang sikt!