Enøk    
.
[ENØKGUIDEN]
[Energi, enøk og miljø]
.
.
.
.[INNHOLD] [INNHOLD]
[ENØK] [SPØRSMÅL OG SVAR]
 

De 10 vanligste enøk-spørsmålene

Enøk er ikke et selvforklarende begrep. Derfor er det mange som gjerne vil vite mer om hva som ligger i det. Mange stiller de samme spørsmålene. Her får du svar på 10 av de vanligste:

1: Hva betyr enøk?
Enøk står for energiøkonomisering. Vi bruker også begrepet energieffektivisering. Enøk betyr å utnytte energien mer effektivt ved å:
  • sløse mindre
  • få mer ut av hver kilowattime
  • bruke billigere/fornybare energikilder

2: Hva kan jeg spare på enøk-tiltak?
Det finnes ikke et enkelt svar på det. Besparelsene vil variere (tildels ganske mye også) fra tilfelle til tilfelle. Men som en pekepinn har vi satt opp en tabell med typiske tall, basert på et hus dårligere isolert enn vanlig standard – beliggende i typisk østlandsklima. Energiprisen er i dette eksempelet satt til 50 øre per kilowattime (kWh). Merk at investeringene ikke er tatt med, bare innsparingen:

Enøk-tiltak: Hva jeg kan spare i året:
Montere sparedusj: 500 kWh 250 kr
Tetting av luftlekkasjer: 20 kWh/løpemeter 10 kr/løpemeter
Etterisolering av tak (15 cm): 50 kWh/m² isolert areal 25 kr/m²
Etterisolering mot kald kjeller (15 cm): 30 kWh/m² isolert areal 15 kr/m²
Etterisolering mot yttervegg (10 cm): 50 kWh/m² isolert areal 25 kr/m²
Skifte til energiriktig vindu/ytterdør: 150 kWh/m² vindu/ytterdør 75 kr/m²
Automatisk varmestyring: 10 kWh/m² oppvarmet areal 5 kr/m²

3: Er enøk-tiltak nødvendig for meg?
Har du forbruk over «normalen» bør du vurdere enøk-tiltak. Vurder lønnsomheten og konsekvenser, som bedret komfort, i boligen din.

4: Hva kan jeg selv gjøre for å redusere energiutgiftene uten at det koster penger?
  • Redusér innetemperaturen i oppholdsrom til 20-22 grader.
  • Når du lufter, sett vinduene en kort periode på vidt gap – gjerne gjennomtrekk, lukk så helt igjen.
  • Ikke sløs med varmtvannet.
  • Velg utstyr (kjøleskap, frysere etc.) med lavt energiforbruk. Sjekk energimerkingen.
  • Slukk lyset når du ikke trenger det.
  • Slå (helt) av apparater som ikke er i bruk.
  • Manuell temperaturstyring (skru f.eks. ovnene ned om natten).

5: Hvordan går jeg frem for å finne de tiltakene som passer i min bolig?
Dine egne vaner må du tenke over og eventuelt endre selv. Når det gjelder større investeringer, til f.eks. isolering og skifting av vinduer og dører, må du gjerne kontakte oss. Vi gir deg mer enn gjerne råd og veiledning.

6: Hva er det som koster mest på strømregningen?
Oppvarming av rom tar gjerne 50-60 prosent av energien du bruker i boligen. 15-20 prosent går til oppvarming av vann og resten til lys og elektrisk utstyr.

7: Blir jeg syk av å tette igjen huset?
Tetter du luftlekkasjene, må du passe på at ventilasjonen er ivaretatt. Ellers går det ut over helsen. Installér regulerbare ventiler eller mekanisk ventilasjon. Et hus som er godt isolert, gir et betydelig bedre inneklima når bare ventilasjonen i oppholdsrommene er god nok.

8: Hvor mye sparer jeg på å redusere innetemperaturen?
Som en tommelfinger-regel kan vi si at energibruken til oppvarmingsformål reduseres med ca. fem prosent for hver grad du senker temperaturen. Eksempelvis vil forbruket til oppvarming gå ned med rundt 10 prosent dersom gjennomsnittlig innetemperatur reduseres fra 22 til 20 grader hele døgnet.

Redusert innetemperatur gir deg dessuten et bedre innemiljø fordi avdunsting av helseskadelige gasser fra byggematerialer, tekstiler og møbler blir mindre.

9: Hvor mye kan jeg spare ved å installere sparedusj?
Sparemuligheten er avhengig av hva slags dusjtype du bytter fra, vanntrykk, dusjvaner og antall personer i husholdningen. Sparedusjer bruker fra 6-10 liter vann per minutt. Konvensjonelle dusjhoder bruker mye mer – ofte det dobbelte. De riktig gamle er gjerne aller «verst». Uansett: Investeringen er tjent inn på få måneder.

10: Hvor kan jeg få mer informasjon om enøk?
Kontakt oss!

 
.
 
.
.
Tilbake til Enøkguidens framside[TIL TOPPEN]